Konsern Anlegg: Oversikt

Introduksjon

       Konsern

  Anlegg

• Konsern - Anlegg er et fiktivt anleggsnavn, men dokumentasjonen i dette eksemplet er av reell karakter. Det som jeg ønsker å presentere her er dokumentasjonens struktur og form. Strukturen er utformet på en slik måte at det kan nåes direkte fra styresystemet, det vil si at operatøren opperatøren befinner seg i tankgruppe 10 og ber om hjelp vil operatøren automatisk bli ledet til riktig informasjon, Tgr10.
• Konsern - Anlegg er et anlegg lokalisert ved sjøen i Norge. Fra et automasjonsmessig synspunkt består anlegget blant annet av:
  • 1990 Altop-ventiler,
  • 190 SattTop-ventiler,
  • 90 ThinkTop-ventiler og
  • 1090 stk. andre signaler på konvensjonell IO.

Totalt gir dette ca. 5900 signaler som behandles av styresystemet SattLine opp til flere ganger pr. sekund.

• Applikasjonsprogramvaren er strukturert på en slik måte at hele funksjonaliteten er fordelt i ca. 30 tankgrupper. Disse gruppene kan presenteres på operatørstasjonene ved blant annet å bruke hurtigtaster (funksjonstaster) eller om du er på Web kan du søke her.
• I brukerveiledningen "BrukerVeiledning SattLine.pdf" kan du lese om hvordan SattLine fungerer sammen med Landteknikk's LibLT. Her kan du lese om hvordan de mest brukte funksjonene enkelt kan utføres. Du kan også finne informasjon om hvordan du som operatør kan betjene sattline (her en nordisk utgave). Denne finnes også i en nyere utgave på alle SattLine arbeidsstasjoner.
• I denne dokumentasjonen kan du finne informasjon relatert til hver enkelt gruppe (f.eks. Tgr40 - Tankgruppe 40, Søtmelktanklager) og informasjon om objekter som f.eks. tank, singelmeny, dobbelmeny, rapportering etc. Kapittelinndelingen (representert med menyen øverst til høyre) er alltid den samme og derfor er det ofte at enkeltemner ikke har noen informasjon for akkurat den siden du leser.
• Strukturen for dokumentene kan du lese om her.

 

Oversikt1                                                                      Oversikt2

Teknisk beskrivelse

• Funksjonstaster:

Funksjonsbeskrivelse

• Konsern Anlegg er et anlegg med stor funksjonalitet, dette være seg både produksjonsmetoder og produktsortiment. Dette setter store krav til automasjonssystemet, som på alle måter må dekke nødvendig funksjonalitet. Funksjonaliteten er dokumentert i matriseform her.
• Automasjonsløsningen var fra den opprinnelige byggingen av anlegget, på midten av 80-tallet, basert på Alfa Laval's Alert500-system i kombinasjon med Alert50 og operatørsystemet Alcom. Dette automasjonssystemet var spesialdesignet for denne type prosessanlegg.
• På midten av 90-tallet kom SattLine inn på Anlegg-anlegget. Til å begynne med erstattet SattLine funksjonaliteten til Alcom og Alert50. Det vil si al SattLine styrte alle reguleringssløyfer, samt presenterte en del produksjonsdata.
• Det ble også gjort en fullstendig konvertering av all Alert500 programvare, på slutten av 90-tallet kom SattLine inn på anlegget. Til å begynne med erstattet denne funksjonaliteten til Alcom og Alert50. Det vil si al SattLine styrte alle reguleringssløyfer, samt presenterte en del produksjonsdata.
• Nå på midten av 2000-tallet er all program fra Alert500 erstattet med Landteknikk sin biblioteksbase: LibLT. Denne standardiserte programpakken er i størst mulig utstrekning benyttet for oppbygging av konfigurasjonen for Konsern Anlegg.
• Konfigurasjonen består av følgende program og biblioteker:

Tanker

• Konsern Anlegg har i overkant av 70 tanker i produksjonsanlegget, hvorav ca. 20 er benyttet i forbindelse med vaskestasjoner og renseanlegg.
• Hver enkel tankgruppe har ofte sin egen tankdefinisjon. Det betyr at ofte er tanker innen samme gruppe like, men skiller seg kanskje ut fra tanker i en annen gruppe. Dette kan skyldes instrumenteringen (for eksempel med eller uten mannluke, eller med eller uten røreverk, eller ekstra toppvarsel osv.). Men også på funksjonalitet kan tankene skille seg ut fra de andre, et eksempel på dette kan være at surmelktanker har syrningsprogram i motsetning til råmelktanker som bare har fylle- /tømme- program.
• De mest brukte funksjoner og indikasjoner kan det leses om i den generelle tankdokumentasjonen.

Linjer

• Ca. 10 transportlinjer som transporterer produkter inn og ut av anlegget, samt for interne transporter
• De mest brukte funksjoner og indikasjoner kan det leses om i den generelle dokumentasjonen for SingelMeny og Dobbelmeny.

Kjølere

• Det finnes kjølere for kjøling av innkommende råmelk, samt kjølere for surmelk- og yoghurt-produkter.

Pasteurer

• Pasteurer i melkebehandlingen er:

  • P1 Søtmelkpasteur, kapasitet 15000 liter pr. time.

    • Alle søtmelkprodukter samt melk til Cottage Cheese og yoghurt base.
  • P2 Surmelk- og yoghurt-pasteur, kapasitet 12000 liter pr. time.
    • Alle surmelkprodukter og kvarg og yoghurt base.
  • P4 Fløtepasteur, kapasitet 4000 liter pr. time.
    • Alle fløte- og rømme-produkt
• De mest brukte funksjoner og indikasjoner kan det leses om i den generelle pasteurdokumentasjonen.

 

Separatorer

• Konsern Anlegg har AlfaLaval separatorer, S1 er AlfaLaval xx614, S2 er AlfaLaval 214.

Homogenisatorer

• Konsern Anlegg homogenisatorer på alle tre pasteurlinjer i melkebehandlingen:
• H1
• H2
• H3

Andre

• Dokumentasjon for prosjektet er utført i .html, send gjerne en kommentar på rettinger/ tillegg osv. via mail
• Stukturen som forutsettes brukt er som følger:
  • Informasjonen legges ut på kun en arbeidsstasjon på anlegget. Dette forenkler vedlikeholdsarbeidet og forhindrer oppdateringsmangler. Henvisningen til denne katalogen gjøres med en deling (se deling i Windows) på aktuell arbeidsstasjons disk (f.eks.: "\\Slws2\dokanlegg\" er en delt katalog på arbeidsstasjon 2, "\\ComputerName\Share\").
  • I modulen "Help" som er plassert i alle objekter som har en hjelpebeskrivelse, finnes det en ruKonsern som automatisk åpner det dokumentet som beskriver akkurat det objektet du har på skjermen. Et objekt i denne sammenhangen kan være en tankgruppe, produksjonslinje, oversiktsbilde for konfigurasjonen eller systembilde i konfigurasjonen.
  • Dokumentene (er oftest .html-dokumenter, men kan være av forskjellig format) skal være lokalisert i følgende struktur:

  

  • Som underkatalog til standard "users/sattline/" plasseres:
    • "dokanlegg" som inneholder alle filene for objektdokumentasjonen.
    • "dokanlegg/assets" inneholder strukturdokumentet som bestemmer hvordan all informasjon blir presentert. På denne måten kan menystruktur, layout osv. endres på et sted og det vil da være gyldig for alle dokumenter (Objektorietert på samme måte som LibLT).
    • "dokanlegg/documents" inneholder manualer etc. som det refereres til i objektdokumentasjonen for anlegget.
    • "dokanlegg/documents" inneholder også flytskjema for anlegget (i .pdf-format).
    • "dokanlegg/documents" inneholder også programdokumentasjon. Her er all programvare tilgjengelig i .pdf-format. For Tgr100 finnes programdokumentasjonen i "frtgr100swi.pdf" og tilhørende innholdsfortegnelse i "frtgr100swi.pdf".
    • "dokanlegg/images" inneholder bildeutklipp som det refereres til i objektdokumentasjonen.
• For å forenkle vedlikeholdet av informasjonen er det viktig å velge en konvensjon for filnavnene. Alle filnavn benytter "små" bokstaver. (Det finnes en automatisk ruKonsern i "Help"-modulen i LibLT som genererer "tomme" .html-dokumenter med riktig navn. På denne måten vil alle definerte moduler bli representert med en fil lokalisert på riktig plass i strukturen).
• Her er det valgt å definere filnavnene etter objektet som beskrives, for eksempel:
  • Tgr40, tankgruppe 40 dokumenteres i filen "frtgr40.html"
  • Bilde av tankgruppen er plassert under "images" og har navnet "tgr40.jpg", mens
  • Bilde av linjemenyen heter "tgr40l43.jpg"